Hvorfor valgte dere samme ARV-veske og farge?
Johanne: Vi liker mye av det samme, Ikke første gang vi har samme ting. Mamma er ikke tradisjonell. Ho har alltid kledd seg i det ho har likt og ikke brydd seg om hva andre syns. Det har jeg også. Jeg har jo ei greie med svart, jeg elsker svart, og jeg elsker klassiske, stilrene ting som ARV er veldig god på.

Liv: Jeg er blitt 57 år, og gleder meg over livet. Jeg blir oppmuntra av å se fine ting, og det er jo det som er med ARV - jeg syns dere har fine produkter.Kan dere gå på byen med samme veske?Liv: Det har vi gjort, og vi kan av og til ta feil veske.

Johanne: Det har aldri vært slik at dette skal jeg ha så det må ikke du kjøpe. Har nesten sett på det som en ære å kunne like de samme tinga.

Liv: Jeg liker kvaliteten og jeg elsker at skinnet er tykt og solid. Har hatt den over et år og den er like fin idag, jeg bruker den hele tiden.

Johanne: Jeg også har hatt den et år og bruker den hver dag, slenger den med meg overalt. Kvaliteten merkes og den er tidløs. Man vet at man investerer i en veske man kan ha lenge.

Hva fikk dere til å velge akkurat denne modellen?
Johanne: Praktisk mellomstørrelse og allsidig veske hvor du kan få plass til litt mer enn ei lommebok og en mobil.

Liv: Jeg er helt enig, men jeg har brukt den til fint også - alt etter hva jeg har på meg. Arv, dere har vært så flinke til å gjøre ting stilrent og enkelt.

Johanne: Og så fresh og trendy, den er verdt prisen.

Hva er dere opptatt av?
Liv: Nå jobber jeg med gamle og alvorlig syke. Det er så fantastisk, jeg elsker jobben min. Jeg elsker å være et medmenneske, å kunne gi verdighet, kjærlighet, omsorg, holde i hånda og passe på at dei er fine.

Johanne: Jeg lærer å finne hvile i hverdagen. Det er så lett å unnskylde seg når man skal ta det med ro, så lett å skryte av at man har jobbet mye eller hatt det travelt. At man har lagt på sofaen eller satt seg ned og slappet av, det sier man ikke. Å sette meg ned i stolen foran vinduet og se ut i stedet for å se i en skjerm, å kjenne at akkurat nå er livet så godt. Et øyeblikk å bare har ro og fred i sjela, det er blitt verdifullt for meg.

Hva beundrer dere mest hos hverandre?
Liv: Jeg er så stolt av deg, Johanne, for måten du håndterer det å være mor, du gjør det så fint. Du er så flink å samle folk, du liker å legge til rette og det gjør du med sånn en nærhet og innlevelse. Det er så lett å kjenne seg velkommen i ditt nærvær. Kapasiteten din er veldig høy, og jeg kjenner meg litt igjen når jeg var på din alder. Den kapasiteten fører du med verdighet, det er ikke slik at du skryter. Du har en trygghet som du er veldig grunnfesta i, som er synlig på utsiden.

Johanne: Mammas raushet er noe jeg lærer daglig av. Ikke bare å gi, men raushet med andre mennesker og positive holdinger til andre. Det er aldri negativt snakk om andre mennesker. Ho er en livsnyter med masse glede.En annen ting jeg beundrer er evnen til å lage mat ut av det simpleste. Ikke bare mat, men så masse deilige smaker. Miljøet som ho skaper rundt seg, å være sammen med henne gjør at man blir oppmuntra og glad. Å ha en slik rollemodell og forbilde som mamma er utrolig rikt.

Relasjoner og familie er viktig for oss.
Liv: Jeg er jo så glad i mat. Familien møtes hver fredag til Taco-fredag, men det er ikke norsk taco. Vi møtes hos Johanne for ho har stor plass. Fredagen er hellig, da prioriterer alle det.

Johanne: Halve moroa er å bruke masse tid på kjøkkenet til å finne oppskrifter, og smake på.

Liv: Jeg syns det er fantastisk å kjenne på smaker, hva er dette? Eller å bake med surdeig og å lage sunne ting.

Johanne: Vi er heldige, mamma kommer med 12 brød på døra, så nå har vi brød en periode. Mamma har inspirert meg til å bruke det jeg har, det er ikke slik at jeg skal finne ei oppskrift og så gå på butikken og kjøpe. Det trenger ikke være så voldsomt, men det kan komme gode smaker ut av enkle ting. Å lage mat i seg selv er verdifullt, men enda mer når det samler folk. Pappa har oppmuntra oss alltid til å ha et åpent hjem, når det passer og ikke passer, og det har vi lært oss å like.

Liv har akkurat kommet hjem fra noen uker på et hospitalskip med 130 frivillige, som organisasjonen Ungdom i Oppdrag har på Papa Ny Guinea. Det er et av de minst utviklede land i verden. Regjeringen ønsker denne hjelpen - helsehjelp med tannlege og øyelege, med vaksinasjon og praktisk hjelp til bl.a. rent vann, sanitæranlegg og familieplanlegging

Liv: Vi har levd et annerledes liv, barna har vokst opp med det. Vi valgte, og barna måtte bli med på det. Vi har prøvd å være åpen med dei og snakka om det. Det har vært en viktig ting å leve livet slik som vi har kjent det og ikke slik som var forventet av oss. Jeg har levd livet mitt på rett hylle, selv om det nødvendigvis ikke har vært så enkelt alltid. Så mange nydelige mennesker som jeg har møtt opp gjennom åra som har vært med å formet meg. Jeg bruker å si at jeg har et vakkert perlekjede rundt halsen av de mennesker som har gitt av seg selv. Jeg føler meg rik av å få ha levd det livet jeg har levd.

Det har vært en glede å høre disse to damene fortelle, og verdien de setter på hverandre og menneskene de møter på deres vei. De inspirerer oss og vi håper de har inspirert deg også 🖤

HVA FÅR DU NÅR DU HANDLER HOS ARV?

HÅNDLAGET I SPANIA

SE ALLE VESKER